
PRØVEPROSJEKT PÅ FLEKKERØY:
Bedre sortering til tross for bleie-besvær
Småbarnsmamma Nina Helen Hornnes (33) har sammen med mannen Aleksander en datter på 10 år, og tvillinger på 11 måneder. Nina sier hun ikke er så glad i å stikke hodet frem, men for dette prosjektet er hun villig til å gjøre et unntak.
FYLLER DUNKEN MED BLEIER
Utfordringen er altså å tømme restavfallsdunken hver fjerde uke. Hvordan ligger dere an?
– Når jeg fikk det infoskrivet, så tenkte jeg bare ‘OK? Hvordan skal dette gå? Vi har jo full dunk hver uke!’. Nå har vi vært mye på hytta i vinter, og det har reddet oss litt. Men den er liksom full hver uke, så det er jo en utfordring.

– Så det er ikke realistisk for dere?
– Nei, for vår del så består jo restavfallsdunken 90 % av bleier, sier Nina, og åpner den grå dunken som er fylt med lag på lag med bleieposer.
Målet med prosjektet er at denne søppeldunken skal tømmes sjeldnere, og aller viktigst: det skal kastes mindre oppi den. Avfall Sørs undersøkelser viser nemlig at mer enn halvparten av det som kastes i restavfallsdunkene er feilsortert. Resultatet er at viktige ressurser blir brent opp i stedet for at de gjenvinnes til nye produkter. Derfor håper de nå at innbyggerne på Flekkerøy blir bedre til å sortere.

FRIVILLIG TVANG HAR GITT BEDRE KILDESORTERING
Selv om Nina innrømmer at de ofte sorterer feil, er det også ting som tyder på at de gjør mye riktig. For etter at søppelbilene sluttet å komme hver uke, konstaterer hun at det er blitt mer søppel i de andre dunkene. Det gjelder også sekkene for plastemballasje som fylles fortere opp nå.
– Men er ikke mer søppel i de andre dunkene et tydelig tegn på at dere har blitt bedre til å sortere?
– Ja, det er jo det. Dunkene fylles mye mer opp nå. Vi er blitt mye flinkere til å sortere. Vi er jo tvunget til dette så vi har egentlig ikke noe valg.
Nina benytter anledningen til å sende en utfordring tilbake til Avfall Sør:
– Det som er veldig upraktisk med de sekkene for plastemballasje er det at du må ha de et sted. Det er jo ikke så lett å ha en svær søppelsekk inne på kjøkkenet. Så der vil jeg gjerne vite hva Avfall Sør foreslår!
“Det er krevende for småbarnsfamilier å ta de riktige valgene når det gjelder sortering.“
Avfall Sør definerer restavfall som «det som er igjen når du har sortert ut alt som kan gjenvinnes til nye produkter». Nina sier at prosjektet har fått henne til å tenke mer over hva som faktisk skal kastes i den grå dunken. Samtidig påpeker hun at det fortsatt er krevende for familien å ta de riktige valgene når det gjelder sortering.
– Før så ville jeg tenkt at nesten alt kunne kastes i restavfall, for det var raskeste og enkleste løsning, spesielt for oss som har tvillinger. Og jeg vil tro at dette gjelder for mange småbarnsfamilier.
– Har sjeldnere tømminger gitt dere en bedre forståelse av hvor noe skal kastes? Eller ikke kastes?
– Nei, vi har egentlig ikke fått noen aha-opplevelser, for i bunn og grunn så vet jeg jo det. Det er nok bare tidsklemma som tar oss der.
Familien har allikevel tatt noen grep:
– Vi har flyttet den grønne papp-boksen fra vaskerommet til kjøkkenet, slik at det skal være enklere sortere der og da.

BETALER FOR HVER TØMMING
Det å spare penger er også et av argumentene som Avfall Sør har brukt til å motivere folk på Flekkerøy. Renovasjonsgebyret i Kristiansand og Vennesla fungerer nemlig slik at innbyggerne betaler for hver gang de setter ut restavfalls- og bioavfallsdunken. Dette betyr at dersom restavfallsdunken tømmes hver fjerde uke i stedet for hver uke, vil man spare over 1500 kroner årlig.
– Ja, at det koster hver gang vi setter ut dunken, det har vi tenkt over. Men når du er en småbarnsfamilie, så har du ofte ikke noe valg.

ØNSKER STØRRE GRÅ DUNK
Avfall Sør oppfordrer alle på Flekkerøy til å komme med innspill som bidrar til at flest mulig klarer å tømme restavfallet sjeldnere. Nina mener at småbarnsfamilier burde få tilbud om den største dunken for restavfall. Da kan de klare seg med tømming annenhver uke, og slipper å kvitte seg med søppelet på andre måter når dunken er full.
– Her på Flekkerøy har jeg hørt om folk som hiver hos svigermor, eller at de må innom søpla på vei til jobb.


MILJØ SOM MOTIVASJON?
– I kommunikasjonen fra Avfall Sør oppfordres alle til å «Bli hverdagshelt for miljøet». Er det en motivasjon for deg at du gjør en innsats for miljøet når du kaster mindre og sorterer bedre?
– Egentlig så tenker jeg ikke så mye på dette med miljøet. Men det er klart at jeg vil lære barna mine at de skal ta vare på miljøet, og at vi lærer de opp til gode vaner.
“Det er klart at jeg vil lære barna mine at de skal ta vare på miljøet.”

BEKYMRET FOR LUKT I SOMMER
Også dunken for bioavfall blir tømt sjeldnere i prosjektperioden. Nina sier at mange på Flekkerøy er skeptiske til hvordan dette skal gå når temperaturen stiger.
– Hvis vi skal sette ut bioavfallsdunken sjeldnere så blir det fort problemer med lukt. Her ute er det veldig mange sjøfolk, og mye reker og skalldyr. Så her er det kanskje en litt større utfordring enn andre steder i Kristiansand. Derfor gruer jeg meg litt til sommeren, og er redd for makk.
“Det blir fort problemer med lukt. Derfor gruer jeg meg litt til sommeren.

MYTER OM MATSØPLA
– Avfall Sørs undersøkelser viser at i gjennomsnitt kaster hver innbygger i Kristiansand og Vennesla 42 kg mat som burde vært spist opp. Det utgjør ca. 3600 kroner per person. Er dere flinke til å spise opp maten?
– Ja, det synes jeg at vi er. Men vi kunne definitivt vært enda bedre, og det går nok litt mer i matsøpla enn det som trengs.
– Vet du hva som skjer med bioavfallet som samles inn?
– Jeg vet ikke hva som skjer med bioavfallet. Jeg har hørt mange rykter, og det er at alt vi kaster går i samme dunk og brennes uansett. Så jeg er egentlig litt nysgjerrig på det faktisk, hva som skjer.
Les også:

Avfall Sør er imponert
Gunn Spikkeland Hansen er rådgiver i Avfall Sør og leder for prøveprosjektet. Hun er imponert over engasjementet og ikke minst resultatene så langt. Hun lytter gjerne til tilbakemeldingene og innspillene de får underveis i prosjektet og besvarer mange av dem her.

Små tiltak gjør stor forskjell
På Flekkerøy treffer vi Arne Hansson (44). Med kone, tre barn, to hunder og en hybelboer er de mange som deler søppeldunkene. Han mener prosjektet ga dem motivasjon til å sortere restavfallet bedre.
OM PRØVEPROSJEKTET |
---|
• Mars–september 2023 gjennomfører Avfall Sør et prøveprosjekt for alle husstander på Flekkerøy. |
• Bioavfall tømmes hver andre uke, mens restavfall tømmes hver fjerde uke (med mulighet for tømming hver andre uke) |
• Ved å gå bort fra ukentlige tømminger, er målet at innbyggerne blir bedre til å sortere avfallet, reduserer mengden restavfall og sparer penger ved å tømme dunkene sjeldnere. |