Det er 33 NIR-maskiner og avansert maskinlære som finsorterer plastemballasjen i 10 ulike kvaliteter. Norges første finsorteringsanlegg for plastemballasje. Lokalisert i Indre Østfold (Holtskogen næringspark). Anlegget eies av Tomra og Plastretur og driftes av Stena Recycling. Bilde fra november 2025.

På denne siden finner du informasjon om behandling og gjenvinning av plastemballasje fra husholdninger i Kristiansand og Vennesla.

Hva skjer med plastemballasjen?

Hva blir det til?

Plastemballasje blir til råvarer som brukes til å lage nye produkter i gjenvunnet plast. For eksempel plastposer, avfallssekker, bildeler, blomsterpotter, hagemøbler, bøtter, flasker, kanner, rør, benker, lekestativ mv.

Slik foregår gjenvinningsprosessen

  • Plastemballasjen blir først levert til Franzefoss Gjenvinning på Mjåvann for mellomlagring. Her presses og balles avfallet. På den måten spares både transport- og lagringsplass.
  • Videre er det returselskapet Plastretur som sørger for transport og gjenvinning av plastemballasje i Grønt Punkt Norge-systemet.
  • I 2025 åpnet sorteringsanlegget Områ – Norges første nasjonale finsorteringsanlegg for plastemballasje. Anlegget ligger i Indre Østfold, og har kapasitet til å finsortere all plastemballasjen fra norske husholdninger.
  • Plastretur frakter de store kubene med sammenpresset plastemballasje til sorteringsanlegget. 
  • Kubene sendes innpå et transportbånd der en maskin klipper av ståltrådene som holder kubene sammen. Deretter går plastemballasjen videre inn i en kvern som åpner posene.
  • Plastemballasje finnes i mange kvaliteter og har ulike egenskaper tilpasset hva den skal brukes til. Disse kvalitetene sorteres hver for seg, for ulike plastkvaliteter kan ikke gjenvinnes sammen. 
  • Først fjernes metaller og batterier og annet som er brannfarlig. Dette er materialer som kan skape problemer i sorteringen, i tillegg til det har ført til branntilløp på anlegget.
  • Plastemballasjen sendes videre på transportbånd og inn i store roterende tromler som sorterer etter størrelse. Så er det flere runder med utskilling hvor matrester, papir og annet som ikke er plast blir fjernet.
  • Plastemballasjen sorteres så inn i tre størrelser, før det videre skilles mellom flat 2D-plast (som poser og folie) og 3D-plast (som rømmebeger og shampoflaske).
  • Det siste steget i finsorteringsprosessen er å sortere etter type plast. I denne prosessen brukes optiske scannere som bruker lufttrykk som blåser plasten opp eller ned, avhengig av hvilken type plast det er. 
  • Hver eneste plastbit scannes minst to ganger, i tillegg til en tredje scanning for å fjerne uønsket materiale som har sneket seg forbi.
  • Til slutt sorteres plasten i 10 ulike plastkvaliteter, og sendes over i ulike containere. Plasten blir presset sammen til kuber når containeren er full.
  • Kubene blir deretter fraktet til Tyskland eller andre godkjente gjenvinningsanlegg i Europa. For å redusere miljøbelastningen brukes stor grad av returtransport på veien. Det vil si at det vogntog (lastebiler) som allerede er i Norge som ellers ville kjørt tomme tilbake til Europa.
  • På gjenvinningsanlegget blir plasten vasket. Da blir også etiketter og lim fjernet.
  • Så blir plasten kvernet og smeltet til små kuler, kalt pellets eller plastgranulater. Dette er en råvare som pakkes i store poser og selges videre til plastindustrien, og brukes til å lage nye produkter i gjenvunnet plast.

Hvorfor kildesortere plastemballasje?

  • Ved å kildesortere plastemballasje bidrar du til å få plasten inn i et kretsløp hvor den kan brukes om igjen. Dette bidrar til å bevare ressurser og redusere klimautslipp. 
  • Kildesortering av plast er et enkelt tiltak som reduserer behovet for produksjon av ny plast. Å lage ny plast krever nemlig store mengder olje og gass. Ved å gjenbruke plasten flere ganger sparer vi både nye klimautslipp og bruk av ikke-fornybare naturressurser. For hver kilo plast som gjenvinnes, sparer vi to kilo olje.
  • I Norge kaster vi om lag 540 000 tonn plast hvert år. Plastemballasje utgjør en liten del av dette. I 2024 ble 118 206 tonn plastemballasje satt i omløp på det norske markedet. Det tilsvarer 21 kilo per person per år.  Av denne andelen ble 41 322 tonn materialgjenvunnet (fratrukket fukt og forurensninger). Det tilsvarer 35 prosent materialgjenvinning og utgjør drøye 7 kilo per person per år. Tallet samsvarer med statistikken for Avfall Sør.

Takk for at du sorterer!

Kilder og foto/film: Grønt Punkt Norge / Områ / LOOP og Sortere