På denne siden kan du lese hvordan bioavfall (mat- og hageavfall) fra husholdninger i Kristiansand og Vennesla behandles.
Hva blir det til?
Bioavfallet blir til biogass og gjødselprodukter. Biogassen kan brukes som fornybar energi, mens næringsstoffene i matavfallet tas vare på og føres tilbake til kretsløpet gjennom gjødselprodukter. Dette bidrar til god utnyttelse av ressursene i bioavfallet.
Slik foregår gjenvinningsprosessen
Kort oppsummert
- Bioavfallet samles inn fra husholdningene i Kristiansand og Vennesla på samme måte som tidligere.
- Videre er det Gemidan som sørger for transport og gjenvinning av bioavfallet. Gemidan er et dansk selskap som spesialiserer seg på mottak og behandling av matavfall. Hele behandlingskjeden er ISCC-sertifisert.
- Bioavfallet transporteres først til Gemidan sitt forbehandlingsanlegg i Frederikshavn. Her omdannes matavfallet til en ren og flytende organisk biomasse, som deretter sendes til biogassanlegg for videre behandling.
- I biogassprosessen omdannes biomassen til fornybar energi og næringsrike restprodukter som kan utnyttes videre.
- Biogassen oppgraderes til naturgasskvalitet (biometan) og leveres inn på det danske gassnettet. Der brukes den til oppvarming av bygninger, produksjon av varme og energi til næringsliv og industri.
- Næringsstoffene fra den avgassede biomassen føres tilbake til kretsløpet gjennom produksjon av gjødselprodukter som kan brukes på landbruksjord.
Steg for steg
Innsamling og transport
- Bioavfallet samles inn fra husholdningene i Kristiansand og Vennesla gjennom den ordinære innsamlingsordningen. Etter innsamling leveres bioavfallet til Støleheia avfallsanlegg i Vennesla for mellomlagring.
- Bioavfallet lastes i lukkede containere på Støleheia før det transporteres med lastebil og ferje til Gemidans forbehandlingsanlegg i Frederikshavn.
Forbehandling
- Bioavfallet leveres først i mottakshallen før det mates inn i anlegget. Den store innmatingskassen på 50 m³ har kapasitet til 4–6 timers drift når den er fylt med matavfall.
- Avfallet føres videre til en pulper ved hjelp av en skruetransportør. I pulperen blandes avfallet med vann, emballasje åpnes, og det organiske materialet løses opp til en flytende masse. Omrøringen skjer ved hjelp av en hurtigroterende rotor i bunnen av pulperen. Avhengig av hvilken type avfall som behandles, tar prosessen omtrent 12–15 minutter. Deretter åpnes en ventil i bunnen, og massen tømmes videre til separatoren.
- I separatoren skilles det organiske materialet fra emballasje og andre uorganiske materialer (rejektet). Dette skjer ved at det organiske materialet passerer gjennom en hullplate og danner en biomasse (biopulp).
- Alt emballasjemateriale og annet rejekt blir værende igjen i separatoren. Rejektet vaskes deretter en ekstra gang med rent vann for å fjerne mest mulig rester av organisk materiale, som for eksempel fett. Denne prosessen bidrar til en høy utnyttelse av det organiske innholdet i matavfallet.
- Når vaskeprosessen er ferdig, tømmes rejektet fra separatoren og sendes videre til skruepressen. Her blir mest mulig vann presset ut av rejektet, før det overføres det til rejektcontaineren.
- Kildesortert matavfall inneholder typisk 10–20 prosent emballasje og andre feilsorterte materialer som ender opp som rejekt. Rejektet består av mange ulike typer plast, glass og metall. Der det er mulig, sendes dette til materialgjenvinning. Dersom dette ikke er mulig, sendes det til forbrenning, og energien fra avfallet gjenvinnes til energi som brukes oppvarming (fjernvarme) og elektrisk strømproduksjon.
- Den ferdigproduserte biomassen (biopulpen) pumpes til ferdigvaretanken, hvor den lagres før den transporteres videre til biogassanlegg for produksjon av biogass og gjødselprodukt.
Biologisk behandling
- I biogassanlegget brytes biomassen (biopulpen) ned i lukkede prosesser. Dette gir produksjon av biometan som kan leveres inn på det danske gassnettet. Der brukes biogassen til oppvarming av bygninger, produksjon av varme og energi til næringsliv og industri.
- Når energien i biomassen (biopulpen) er utnyttet og biogassen produsert, står bioresten (den avgassede biopulpen) igjen. Bioresten inneholder verdifulle plantenæringsstoffer og kan spres på jordbruksarealer som naturlig gjødsel til nye avlinger.
Visste du at vannet også gjenbrukes?
Et viktig element i Gemidans forbehandlingsanlegg er gjenbruk av overskuddsvann og innsamling av regnvann. Vannet samles opp, renses og brukes på nytt i prosessen. På denne måten reduseres behovet for rent ferskvann betydelig, og anlegget kan spare opptil 25 000 m³ vann hvert år.
- Regnvann samles opp og brukes som prosessvann i anlegget. Området rundt anlegget er et naturlig oppsamlingsområde for regnvann og overflatevann fra de omkringliggende landbruksarealene, også kalt et «blue-spot-område». Regnvann fra takflater, asfalterte områder og jordbruksarealer rundt anlegget samles opp og lagres i fordrøyningsbasseng for bruk i produksjonen av biopulp ved anlegget.
- Prosessen på anlegget krever store mengder vann, og bruk av regnvann bidrar til en mer bærekraftig produksjon ved å redusere forbruket av grunnvann betydelig. På denne måten kan opptil 75 prosent av det årlige behovet for rent ferskvann til prosessene dekkes. Fordrøyningsbassenget kan bidra med opptil 25 000 m³ vann per år.
- Betonggulvet i mottakshallen har små dreneringshull som leder væske fra det «rå» matavfallet via rør til oppsamlingstanken. Væsken brukes som prosessvann i behandlingsprosessen og bidrar til å redusere forbruket av rent ferskvann.
- Det arbeides kontinuerlig med å øke graden av vanngjenvinning i anlegget. For hvert parti matavfall som behandles gjennom skruepressen, gjenvinnes mellom 700 og 800 liter vann som kan brukes videre i produksjonen av ny biomasse i pulperen. På denne måten reduseres forbruket av rent vann i prosessen.
- Anlegget har prosesstanker som bidrar til å gjøre behandlingsprosessen mer bærekraftig. Felles for tankene er at de brukes til ulike trinn i prosessen for å vaske, rense og gjenbruke vann, med mål om å redusere belastningen på grunnvannsressursene. Gjenbruk av vann fra prosesstankene bidrar også til å sikre et høyt innhold av organiske partikler i biomassen (biopulpen), slik at potensialet for biogassproduksjon blir størst mulig.
Hvorfor kildesortere bioavfall?
Når bioavfall kildesorteres, kan ressursene i avfallet utnyttes på nytt. Gjennom biogassproduksjon blir bioavfallet til fornybar energi samtidig som næringsstoffene tas vare på og føres tilbake til kretsløpet. På den måten bidrar innbyggerne i Kristiansand og Vennesla til økt ressursutnyttelse og redusert klimabelastning.
Kilder: Gemidan og Biogas Danmark. Foto: Avfall Sør og Gemidan.
Ofte stilte spørsmål om bioavfall
Ja. Grunnen til dette er at forbehandlingsanlegget som mottar bioavfallet fra husholdningene i Kristiansand og Vennesla kan ta imot hageavfall sammen med matavfallet. Vi minner om at større mengder hageavfall bør leveres på Avfall Sør gjenvinningsstasjoner.