Avfall Sør har sortert åtte tonn avfall:

– Gir oss et ærlig bilde av folks vaner

Sola skinner denne oktoberdagen på Støleheia avfallsanlegg i Vennesla. I verkstedhallen møter vi Kirsten Leidal, som er miljørådgiver i Avfall Sør. Bak henne står fire personer iført heldekkende hvite dresser og gassmasker. På gulvet ligger en enorm haug med restavfall. De fire dresskledde tar store spadetak med søppel og lemper det opp på et bord i midten av rommet. Deretter sorteres avfallet nøye, før det veies gram for gram. Leidal er prosjektleder for undersøkelsen.

Kirsten Leidal er prosjektleder for sorteringsundersøkelsen. Her står hun i verkstedhallen der sorteringen er blitt gjennomført.

«Sorteringsundersøkelsen gir oss innsikt i hvor vi må bli bedre på informasjon og veiledning».

– Hva er det dere holder på med, Kirsten? 

– Vi gjennomfører en sorteringsundersøkelse. Det gjør vi for å få oversikt over hva som faktisk ligger i husholdningsavfallet i Kristiansand og Vennesla. Vi kartlegger både sammensetningen av avfallet og ser på potensialet for økt materialgjenvinning. Vi vet at mange er flinke til å sortere, men samtidig ser vi også at en del har forbedringspotensial. I tillegg undersøker vi hvor mye spiselig mat som kastes, slik at vi kan si noe om matsvinnet i regionen, og hva som havner feil i bioavfallet. Dette avfallet brukes nemlig som råstoff til kompost og jordproduksjon – derfor ønsker vi at bioavfallet er så rent som mulig, uten plast, metall eller glass. 

Trykk på videoen nedenfor for å se intervju med Kirsten Leidal:

– Hva slags avfall er det snakk om?

– Vi ser først og fremst på restavfall, men også bioavfall – det vil si mat- og hageavfall. Vi henter inn restavfall fra elleve områder og bioavfall fra åtte områder i Kristiansand og Vennesla. Totalt utgjør dette cirka åtte tonn avfall, som vi finsorterer manuelt i 20 ulike kategorier.

– Hvordan går dere frem?

– Avfallet kommer hit hver morgen. Da åpner vi hver pose for hånd, sorterer innholdet, legger det på vekten og registrerer resultatene. Det er et omfattende og tungt arbeid som vil ta omtrent fire uker. Heldigvis får vi hjelp av disse fire dyktige personene bak meg her. 

Avfall Sør gikk gjennom rundt åtte tonn avfall i løpet av fire uker.

– Hva har dere lært så langt?

– Foreløpige funn viser at mange fortsatt ikke sorterer helt riktig. Vi finner spesielt mye plastemballasje i restavfallet, selv om vi har et godt system for innsamling av plastemballasje i Kristiansand og Vennesla. Når plastemballasjen legges i riktig sekk, sendes den til materialgjenvinning og kan brukes om igjen. Havner den derimot i restavfallet, går den til forbrenning og er tapt som ressurs.

«Funn av elektronikk og farlig avfall i restavfallet er spesielt bekymringsfullt på grunn av brannfaren og sikkerhetsrisikoen det utgjør.»

– Vi ser også at matavfall ofte legges feil. Alle husholdninger har egen dunk for bioavfall, men fortsatt finner vi mye mat i restavfallet. Det er synd, for matavfall er verdifullt råstoff som kan bli til næringsrik jord og kompost.

Få tips til hvordan du kan redusere matsvinnet ditt i videoen under:

– I tillegg finner vi noe elektronisk avfall og farlig avfall i restavfallet. Det er spesielt bekymringsfullt på grunn av brannfaren og sikkerhetsrisikoen det utgjør.

– Har du noen eksempler på farlig avfall eller elektroavfall som dere har funnet?

– Vi har funnet alt fra badevekter, kabler og skjøteledninger til slipemaskiner, mobiltelefoner og sykkelhjelmer med lys. Alt dette er elektroavfall som egentlig skal leveres til gjenvinningsstasjonen eller til forhandler.

– Når det gjelder farlig avfall, finner vi mange spraybokser – som hårspray og barberskum – samt litiumbatterier, andre batterityper og lyspærer. Slike ting hører ikke hjemme i restavfallet. Alt kan leveres på gjenvinningsstasjonen, men batterier og lyspærer kan du også levere i dagligvarebutikken.

I videoen nedenfor kan du få et innblikk i hva innbyggerne kaster av farlig avfall og elektro i restavfallet sitt:

Elektronikk og farlig avfall skal ikke kastes i restavfallet. Sorteringsmedarbeider Ferdinand Arntzen Elmenhorst viser frem noen batterier som er funnet underveis.

– Hva skal dere bruke funnene til?

– Resultatene bruker vi i alt fra planlegging av innsamling og bemanning til kommunikasjon og strategi. De hjelper oss å se hvor vi har mest å hente, og hvordan vi best kan legge til rette for at kundene sorterer riktig. I tillegg er vi pålagt å ha kontroll på sammensetningen av avfallet vårt. Denne undersøkelsen dokumenterer det, slik at vi både oppfyller kravene og kan forbedre tjenestene våre.

– Hva lærer dere om innbyggernes kastevaner gjennom en slik undersøkelse?

– Når vi åpner posene, får vi et ærlig bilde av folks vaner. Mange er flinke, men noen slurver – enten fordi de ikke vet hvordan de skal sortere, eller fordi de ikke tar seg tid. Da er det vår jobb å informere dem om hvordan og hvorfor de skal sortere. Undersøkelsen gir oss innsikt i hvor vi må bli bedre på informasjon og veiledning. 

«Mange er flinke, men noen slurver – enten fordi de ikke vet hvordan de skal sortere, eller fordi de ikke tar seg tid.»

Se timelapse fra sorteringsundersøkelsen i videoen nedenfor:

– Ser dere noen trender i sorteringsvanene?

– Det er litt tidlig å si, men det ser ut til å være noe mindre matavfall i restavfallet nå – og det er veldig bra! I tillegg ser det ut til at en større andel av restavfallet er riktig sortert. Det tyder på at folk er blitt mer bevisste. Samtidig er vi ikke helt i mål: Det finnes fortsatt mye resirkulerbart materiale i restavfallet. Vi i Avfall Sør er veldig opptatt av at restavfallsdunken skal brukes riktig – til avfall som ikke kan materialgjenvinnes.

«Det ser ut til å være noe mindre matavfall i restavfallet nå – og det er veldig bra!»

– Og hva er det dere gjør med dette restavfallet?

– Restavfallet sendes til forbrenning, slik at vi får strøm og varme av det. Det er det vi på fagspråket kaller energigjenvinning. 

– Avslutningsvis: Har du noen råd til kundene som vil bli bedre til å sortere?

– Det første er å se på emballasjen. På de fleste produkter står det sorteringsmerker som viser hvordan de skal sorteres. Det andre er å bruke nettsiden eller appen sortere.no. Der kan du skrive inn kommunen du bor i og hvilken avfallstype du lurer på, og få nøyaktig veiledning. En tredje mulighet er å bruke sorteringshjelperen på avfallsor.no. Der kan du skrive inn hva du vil kaste og få informasjon om hvor det skal.

Disse symbolene forteller deg hvordan du skal sortere den tomme emballasjen din.

– Kort sagt: Bruk de verktøyene som finnes, og tenk gjennom hva avfallet består av før du kaster det. Det gjør en stor forskjell.

Prosjektleder Kirsten Leidal skryter av de fire medarbeiderne som er innleid gjennom et bemanningsbyrå for å gjennomføre Avfall Sørs sorteringsundersøkelse. Fra venstre: Tom Kristian Steen, Odin Kristoffer Sneve Aakerblad, Ferdinand Arntzen Elmenhorst, Kirsten Leidal og Gibtsawikahsay Gebremaream.

---

Rapporten fra sorteringsundersøkelsen er under utarbeidelse og endelig resultater vil bli publisert i løpet av 2025. Men vi kan dele noen av funnene allerede nå:

---

Les også: