Ingen økning i renovasjonsgebyret i 2026:

Fortsatt stort potensial for bedre sortering

Avfallsanalysen for 2025 viser at justeringen av renovasjonsgebyret har hatt en positiv effekt. Nå holder Avfall Sør gebyret uendret i 2026.

Daglig leder i Avfall Sør Husholdning, Linn Olsen Nordby, forklarer hvorfor gebyret holdes uendret i 2026 – og hvordan bedre sortering fortsatt kan lønne seg for både miljøet og lommeboka:

Linn Olsen Nordby, daglig leder i Avfall Sør Husholdning, ser en positiv effekt som følge av gebyrøkningen.

– Hvorfor økte dere renovasjonsgebyret i 2025?

– Vi justerte gebyret i 2025 fordi kostnadsbildet har endret seg betydelig. CO₂-avgiften har økt, nødvendige forsikringer er blitt dyrere, og det samme gjelder rentekostnader og annen drift. Økningen ble lagt på restavfall fordi det er den avfallstypen innbyggerne selv kan påvirke gjennom bedre sortering. For å sikre en god drift fremover, var vi nødt til å øke gebyret.

Trykk på videoen nedenfor for å se intervju med Linn Olsen Nordby:

– Hvilken effekt hadde gebyrøkningen i 2025?

– Vi ser en forskjell – og tendensen er positiv. Mengden restavfall er redusert med rundt 10–12 prosent så langt, mens mengden innsamlet plastemballasje har økt med om lag 9 prosent. Vi i Avfall Sør er veldig fornøyde med disse foreløpige resultatene, og vi gleder oss til å følge utviklingen videre. 

Avfall Sør har sortert over åtte tonn avfall for å kartlegge hva som faktisk kastes i husholdningsavfallet i Kristiansand og Vennesla.

– Vil gebyret øke igjen i 2026?

– Nei, gebyrene vil ikke endres i 2026. Vi mener det er riktig å gi ordningen til tid å virke. Samtidig ser vi fra årets avfallsanalyse at mange fortsatt har mye å hente på å sortere bedre. Den variable delen av gebyret gjør at de som kaster mindre restavfall, betaler mindre. Det er både rettferdig og motiverende.

– Hvor mye må en husholdning betale hver gang de setter ut restavfallsdunken?

– Når innbyggerne i Kristiansand og Vennesla setter ut en standard restavfallsdunk, koster tømmingen 100 kroner. Større dunker koster mer. Dette er den variable delen av renovasjonsgebyret – det meste annet er inkludert i den faste delen av gebyret.

«Mengden restavfall er redusert med rundt 10–12 prosent så langt, mens mengden innsamlet plastemballasje har økt om lag 9 prosent.»

– Hva kan innbyggerne gjøre for å betale mindre?

– Sorter ut plastemballasje og matavfall fra restavfallet. Da kan du sette ut dunken sjeldnere og betale mindre. Avfallsanalyser viser at omtrent halvparten av innholdet i en typisk restavfallsdunk kunne vært sortert ut i andre ordninger som allerede er inkludert i gebyret.

– Hva slags avfall havner oftest feil i restavfallet?

– Det er «hverdagsplasten» – typisk taco-fredag-plasten: emballasje fra kjøtt, rømmebeger, plastfilm og lignende. I tillegg ser vi mye matavfall i restavfallet. Hvis du får dette ut, minker både volum og vekt betydelig.

Daglig leder Linn Olsen Nordby understreker at du kan sette ut så mange 240-liters sekker med plastemballasje som du vil – uten å betale ekstra.

– Men plast veier jo ikke så mye. Hvor stort potensial ligger i å sortere plastemballasje riktig?

– Det stemmer at plast ikke veier så mye, men den tar mye plass. Vi vet at omtrent femti prosent av volumet i restavfallsdunken ofte består av plastemballasje. Det er helt unødvendig, siden Kristiansand og Vennesla har egne plastsekker som hentes på lik linje med papp og papir. Hvis du legger plastemballasjen i plastsekken og setter den ut til tømming, kan du sette ut dunken sjeldnere og betale mindre.

– I avfallsanalysen for 2025 fant dere også en del farlig avfall og elektronikk i restavfallet. Hvordan påvirker det gebyret?

– Når farlig avfall eller elektronikk kastes i restavfallet, øker risikoen for eksplosjoner og branner – både i dunker, renovasjonsbiler og på anleggene våre. Det driver forsikringskostnadene i bransjen opp, noe som til slutt kan påvirke gebyrene. Riktig sortering reduserer risikoen og holder kostnadene nede.

Feilsorterte batterier skaper store utfordringer for avfallsbransjen. Daglig leder Linn Olsen Nordby forklarer hvorfor i videoen under.

– Hva er de største «verstingene» som kastes i restavfallet?

– Batterier, som ofte kan være skjult i produkter, og spraybokser som tørrsjampo og hårspray. Disse utgjør stor brann- og eksplosjonsfare og må aldri kastes i restavfallet.

– Hvor skal kundene levere farlig avfall og elektronikk?

– På gjenvinningsstasjonene våre, der ansatte sørger for riktig håndtering og videre materialgjenvinning. Småbatterier og lyspærer kan også leveres i dagligvarebutikker, og elektronikk kan leveres til forhandler. Mange av disse produktene inneholder verdifulle råvarer som kan brukes igjen. 

– Hvilke råvarer snakker vi om?

– For eksempel stål, aluminium, kobber og sjeldne småmetaller. Disse burde gjenvinnes og brukes på nytt. Da reduserer vi behovet for å hente ut nye ressurser fra naturen. Dette kalles «urban mining».

– Har du noen enkle råd til de som vil sortere bedre?

– Se på emballasjen til produktet. Der finner du som regel et symbol som viser hvor det skal sorteres. I tillegg anbefaler jeg å bruke nettsidene avfallsor.no og sortere.no. Der kan du søke opp produkter og få tydelige råd – både for hjemmet og for levering på gjenvinningsstasjonene.

Eksempel på symbol som forteller deg hvordan du skal sortere den tomme emballasjen din.

---

Rapporten fra avfallsanalysen er under utarbeidelse og endelig resultater vil bli publisert i løpet av 2025. Men vi kan dele noen av funnene allerede nå:

---

Les også: