Fra matfat til søppelbøtte:

Avfall Sør undersøker matsvinnet i Vennesla og Kristiansand

Denne høsten har Avfall Sør gjennomført en omfattende sorteringsundersøkelse på Støleheia avfallsanlegg. I løpet av fire uker har åtte tonn med rest– og bioavfall fra husholdninger i Kristiansand og Vennesla blitt nøye sortert for hånd.

En av målsettingene er å finne ut hvor mye spisbar mat som kastes. Her forklarer prosjektleder Kirsten Leidal bakgrunnen for undersøkelsen.

Kirsten Leidal er prosjektleder for sorteringsundersøkelsen. Bak henne er det flere hauger med jord som tidligere har vært mat- og hageavfall.

– Hva er hensikten med undersøkelsen av bioavfallet?

– Vi ønsker først og fremst å finne ut hvor mye spisbar mat som kastes – både i restavfallet og i bioavfallet. I tillegg kartlegger vi hva annet som kastes feil i bioavfallet.

«Det er avgjørende at bioavfallet ikke inneholder plast, metall eller glass – slike materialer forurenser komposten og ødelegger kvaliteten på sluttproduktet.»

– Hva menes egentlig med «bioavfall»?

– Bioavfall består av matavfall og hageavfall. Innbyggerne i Kristiansand og Vennesla kan kaste begge deler i samme bioavfallsdunk hjemme. Dette avfallet brukes som råstoff til kompost og jordprodukter.

Få tips til hvordan du kan redusere matsvinnet ditt i videoen under.

– Hvordan deler dere inn avfallstyper når dere sorterer bioavfall?

– Vi deler bioavfallet i tre hovedkategorier: Spiselige matrester, ikke-spiselige matrester og hageavfall. I tillegg hender det at andre ting dukker opp i bioavfallet. Det kan for eksempel være plast– og pappemballasje. Dette måler vi også.

– Hvorfor er det viktig å sortere bioavfall riktig?

– Fordi bioavfallet faktisk brukes som råstoff til nye produkter. Det du legger i biodunken hjemme, blir kjørt til Støleheia, der vi har et stort komposteringsanlegg. Her blir avfallet til næringsrik kompost og jordprodukter som folk kan bruke i hagene sine. Derfor er det avgjørende at bioavfallet ikke inneholder plast, metall eller glass – slike materialer forurenser komposten og ødelegger kvaliteten på sluttproduktet.

Medarbeider som åpner avfallspose med masse matavfall i forbindelse med sorteringsundersøkelse av restavfall.

Medarbeider som spar opp store mengder spiselig mat som er funnet i forbindelse med sorteringsundersøkelse av restavfall og bioavfall.

Dunk med matavfall (både spiselige matrester og ikke spiselig matavfall) som er funnet i forbindelse med sorteringsundersøkelse av restavfall.

Hver innbygger i Kristiansand og Vennesla kaster i gjennomsnitt titalls kilo spisbar mat i året. Her har sorteringsmedarbeider Gibtsawikahsay Gebremaream funnet en pakke med ribbe i bioavfallet.

Matavfall, hageavfall og annet biologisk nedbrytbart avfall som egner seg for kompostering. Blir til næringsrike kompost- og jordprodukter.

– Men spisbar mat er altså hovedfokuset. Hvor mye spisbar mat er det som kastes?

– Vi har ikke årets tall klare ennå, men i forrige undersøkelse – for tre år siden – fant vi at hver innbygger i Kristiansand og Vennesla kastet rundt 42 kilo spiselig mat i året. Vi håper at dette tallet er lavere denne gangen.

– Hva slags spisbar mat er det som kastes mest?

– Det vi ser mest av, er frukt og grønnsaker, mye brød, litt middagsrester – og en del kjøtt og fisk. Mye av denne maten kunne fint vært spist.

Se timelapse fra sorteringsundersøkelsen i videoen nedenfor:

– Har du noen enkle råd til dem som kaster mye mat?

– Det viktigste er å planlegge bedre. Kjøp mindre mengder, og tenk gjennom hva du faktisk skal spise i løpet av uka. Det reduserer både matsvinn og unødvendige utgifter.

– Det lønner seg også å få maten raskt inn i kjøleskapet, og å bruke fryseren. For eksempel kan du dele et brød i to og fryse halvparten. Du kan også lage måltider av restemat – det er både økonomisk og miljøvennlig.

«For tre år siden kastet hver innbygger i Kristiansand og Vennesla rundt 42 kilo spiselig mat i året. Vi håper tallet er lavere denne gangen.»

– Og husk: De fleste matvarer kan spises etter at datoen er gått ut. Vær litt forsiktig med fisk, skalldyr og kylling, men produkter som melk, ost, egg, frukt og grønnsaker holder seg som regel fint etter best før-datoen.

Rapporten fra sorteringsundersøkelsen er under utarbeidelse og endelig resultater vil bli publisert i løpet av 2025. Men vi kan dele noen av funnene allerede nå:

Sorteringsundersøkelsen 2025