PRØVEPROSJEKT PÅ FLEKKERØY:

Små tiltak gjør stor forskjell

På Flekkerøy treffer vi Arne Hansson (44). Med kone, tre barn, to hunder og en hybelboer er de mange som deler søppeldunkene. Han mener prosjektet ga dem motivasjon til å sortere restavfallet bedre.

– Med den utfordringen vi har fått med å tømme restavfall hver fjerde uke, så har det jo vært en opsjon på å kunne tømme annenhver uke også. I vår husholdning har vi den største dunken til restavfall og papp/papir. Sånn som vi opplever det, er det realistisk å tømme hver fjerde uke innimellom, og annenhver uke innimellom, sier Arne, og fortsetter:

 – Når utfordringa kom så tenkte jeg ‘oi, her må vi teste og se hva vi klarer’. Nesten som en liten konkurranse. Det betyr kanskje at leverpostei-boksen som man tidligere trødde ned i restavfallet, nå skylles litt og kastes i metall. Så jeg merket nok egentlig med en gang at det ble litt annerledes.


For å oppnå feilfri sortering fordrer det at du har et godt system hjemme.”


IKKE FEILFRI

Selv om Arne opplever at familien har gode sortertingsvaner, er han tydelig på at det også glipper av og til. Og det hadde nok Avfall Sør oppdaget hvis de hadde tatt en titt i restavfallsdunken deres.

– Sorteringsgraden ikke er 100 %. Det er vel knapt mulig for noen. For å oppnå feilfri sortering fordrer det at du har et godt system hjemme. For eksempel er det ingen som har plass til fem søppeldunker under kjøkkenbenkene. Jeg mener det må tilrettelegges bedre for å kunne sortere alle disse avfallstypene i hvert hus, og den utfordringen gir jeg gjerne videre til Avfall Sør.

Arne har slått opp en list på garasjeveggen der han knytter fast sekken for plastemballasje. Han mener at Avfall Sør bør se på løsninger for å oppbevare disse plastsekkene, spesielt ettersom man bør unngå å ha de innendørs siden de kan inneholde litt matrester.

STRAMT SYSTEM

– Har dere tatt noen andre grep for å sortere enklere og bedre?

– Ja, vi har jo ikke plass til alle typer avfall under kjøkkenbenken. Derfor har vi kun restavfall, matavfall og plast under der. Det er det som blir produsert når man lager mat stort sett. Og så kommer da emballasje i form av metaller og glass, de står på verandaen i en dunk sammen med tomflaskene. Og i gangen har vi en litt større dunk til papp og papir.

Arne mener at bedre sortering handler om tilrettelegging, slik at ting kan kastes på vante plasser.

– Det blir det akkurat som i kjøkkenskuffen din, ikke sant? Hvis du sorterer knivene, og så legger du de der skjeene ligger? Og så legger du skjeene der gaflene skal være. Og så legger du stekespaden i midten der som ostehøvelen pleier være. Da blir det bare noe rot!


“Sortering handler om tilrettelegging, slik at ting kan kastes på vante plasser”


GOD ERFARING MED PRØVEPROSJEKT

Arne forteller at plast og annen søppel som de nå sorterer ut av restavfallet, finner veien til de andre dunkene.

– Plastsekken fylles nok litt fortere opp. Men når Avfall Sør startet opp med sortering av plastemballasje, var det også et prøveprosjekt her på Flekkerøy. På den måten begynte vi med dette før veldig mange andre, og jeg opplevde allerede da at det ble mye mindre i restavfallsdunken.

Når det gjelder bioavfall og papp/papir, har Arne merket litt forskjell. Han tror årsaken til dette er at de er flinke til å spise opp maten, og har «nei takk til reklame» på postkassen. Dunken for glass- og metallemballasje fylles derimot opp litt fortere nå, noe som kan tyde på at har blitt flinkere til å sortere hermetikkbokser og annet metall.

DELTE MENINGER

Avfall Sør anbefaler sortere.no for å finne svar på hva som skal kastes hvor. Har du brukt den noen gang?

– Ja, den nettsiden har jeg vært innom. I forbindelse med denne ordningen ble det også delt ut en del informasjon. Vi fikk besøk av en hyggelig kar på døra her, og hadde en god samtale rundt dette med behov for utstyr, ekstra poser og sånne ting.

 Kan du gi noen eksempler på hva som skal kastes i restavfall?

– Det vil jo være emballasje som er vanskelig å vaske. For eksempel emballasje med mye fettinnhold – majones eller andre ting som er vanskelig å gjøre rent. Det handler jo om hvor langt er man villig til å gå for å sortere riktig. Jeg tror du kan få nesten null restavfall hvis du blir helt ‘freak’ på sortering, men det krever jo at folk bruker varmtvannet sitt med dyrekjøpte strømpenger for å skure ut fett av en eller annen pose. Og det tror jeg folk flest er lite interessert i.

 


For min del og familiens del er det jo viktig å bidra i denne dugnaden for et bedre miljø.”


DUGNAD FOR MILJØET

– Er det en viktig motivasjon at dere gjør en innsats for miljøet når det kastes mindre og sorteres bedre?

– For min del og familiens del er det jo viktig å bidra i denne dugnaden for et bedre miljø. Jeg innrømmer gjerne at jeg kjører ikke elbil, jeg har to dieselbiler. Men av de tingene som vi kan gjøre noe med, så syns jeg at det med avfallshåndtering må være noe av de enkleste vi kan bidra med.

– Det er tydelig at du er engasjert i både prøveprosjektet og søppelsortering generelt. Men hvordan er det med resten av husstanden?

– Jeg syns resten av husstanden gjør en kjempejobb, sier han stolt.

BIODUNK BØR TØMMES UKENTLIG

På Flekkerøy har de også gått bort fra ukentlige tømminger av den brune dunken i prosjektperioden. Arne mener at det gått greit frem til nå, men mener at de neste månedene vil by på problemer med både lukt, makk og i verste fall rotter. Dette vil gjøre det lite hyggelig for folk å sette ut dunken, samt for renovatørene som må hente dunkene.

– Jeg tror ikke sjeldnere tømming av bioavfall vil fungere. Jeg glemte å tømme min på mandag, så da ble det to uker til neste tømming. Nå lukter det jo ‘død’ oppi der. Jeg syns det burde være tømming hver uke!

KASTER LITE MAT

Ifølge Avfall Sørs undersøkelser kaster hver og en av oss i gjennomsnitt 42 kg mat som burde vært spist opp. Arne har bakgrunn som kokk, og vi blir nysgjerrig på hans forhold til matsvinn.

– Om vi er flinke til å spise opp maten? Det vil jeg svare ja på. Vi bruker stort sett opp alt. Jeg stiller kanskje litt spørsmål med disse kiloene som du nevner. Jeg forstår at noen har stått og gått gjennom og sett. Men det er klart, har du en gulrot eller kjøttkake som begynner å bli slimete, så skal det noe til at du spiser den opp. Det samme gjelder ‘ræg’ som har begynt å lukte ammoniakk, sier han, og legger til:

– Jeg er nok den i familien som drar dette med ‘se-lukt-smak’ lengst. Jeg bryr meg ikke om holdbarhetsdatoer, for eksempel. Jeg ser at det er mange som bare de ser en utgått dato på en vare, sier ‘oi, denne må vi kaste!’ – og det er jo bare tull.

Vet du hva som skjer med bioavfallet som Avfall Sør samler inn?

– Ikke helt eksakt, men antar jo at det blir kompostert på et eller annet vis? Og når vi har tømt hageavfallet på gjenvinningsstasjonen, så kjøper vi det tilbake igjen som jord på tilhengeren vår. Dette må jo være en vinn-vinn for Avfall Sør. Midler i omløp!, avslutter Arne med glimt i øyet.


Les også:

Prosjektleder hos Avfall Sør som intervjues.

Avfall Sør er imponert

Gunn Spikkeland Hansen er rådgiver i Avfall Sør og leder for prøveprosjektet. Hun er imponert over engasjementet og ikke minst resultatene så langt. Hun lytter gjerne til tilbakemeldingene og innspillene de får underveis i prosjektet og besvarer mange av dem her.

Les hele intervjuet med Gunn her.

 

Småbarnsmor sim kaster bleieposer i restavfallsdunken.

Bedre sortering til tross for bleie-besvær

Småbarnsmamma Nina Helen Hornnes (33) har sammen med mannen Aleksander en datter på 10 år, og tvillinger på 11 måneder. Nina sier hun ikke er så glad i å stikke hodet frem, men for dette prosjektet er hun villig til å gjøre et unntak.

Les hele intervjuet med Nina her.