Glass er glass og metall er metall — eller?

Forvirret? Da er du ikke alene. Avfall Sør opplever at det ofte sorteres feil i husholdningene i Kristiansand og Vennesla. Det er nemlig slik at ikke alt av glass og metall hører hjemme i dunken for glass- og metallemballasje, og det er med god grunn.

Britt G. Iversen er leder for behandling i Avfall Sør. Hun vet mye om dette saksområdet, og vil gjerne bidra til at vi alle kan bli flinkere til å sortere glasset og metallet som vi omgir oss med i hverdagen.

– Svært mange er opptatt av gjenvinning, og har et ønske om å sortere dette avfallet riktig. Det er veldig positivt. Men samtidig konstaterer vi at det kastes en god del glass og metall som ikke er emballasje, og det er her utfordringene ligger, sier hun.

Glass- og metallemballasje er et verdifullt råstoff som kan gjenvinnes mange ganger, påpeker Britt G. Iversen i Avfall Sør.

Hvorfor er det viktig å gjenvinne glass- og metallemballasje?

– Glass- og metallemballasje er et verdifullt råstoff som kan gjenvinnes mange ganger. Glassemballasje blir til skumglass, isolasjon og nye glassprodukter. Metallemballasje smeltes om og blir for eksempel til spiker, bildeler og armeringsjern. Det krever en enorm mengde energi for å lage produktene vi omgir oss med. I et miljøperspektiv er derfor gjenbruk mye bedre enn å kaste og lage nytt hele tiden. Alt av glass- og metallemballasje som Avfall Sør henter i dunker og nedgravde containere, sendes til gjenvinningsbedriften Sirkel i Fredrikstad. Der omskapes store mengder råstoff til nye produkter. Men dersom glass- eller metallemballasjen vi sender til gjenvinning inneholder produkter som ikke hører hjemme der, får vi et trekk i vederlaget fra Sirkel. Årlig kan det dreie seg om opptil 400 000 kroner. Og det er jo synd, for til syvende og sist er jo dette innbyggerne i Kristiansand og Vennesla sine penger, som heller kunne vært brukt til andre og bedre formål.

 

Er det virkelig så nøye om det havner noe i glass- og metallemballasje som ikke hører hjemme der?

– Ja, det spiller absolutt en stor rolle. Store mengder glassavfall må kasseres hvis det er feil type glass i avfallet. Det samme gjelder metall: skarpe gjenstander kan ødelegge sorteringsbånd og andre maskiner, med store kostnader som konsekvens.

 

Hva er grunnen til at jeg kan kaste et tomt syltetøyglass i glass- og metallemballasje, men ikke et knust vannglass eller vindusglass?

– I Norge er det innført produsentansvar på en rekke produkter, derav glass- og metallemballasje. Når du som forbruker skal kvitte deg med for eksempel et syltetøyglass, har du allerede betalt for at bransjen sikrer en forsvarlig innsamling og gjenvinning av syltetøy-emballasjen. Vannglass, vindusglass, peisglass og ildfaste glassformer har en annen sammensetning enn glassemballasje og ødelegger for gjenvinning av glassemballasjen.

 

Kan du på en enkel måte forklare hva som skal kastes i dunken for glass- og metallemballasje?

– Kort fortalt er det mat og drikke som er kjøpt i emballasje. Det er for eksempel syltetøyglass, taco-glass og vinflasker, mens eksempler på metall er hermetikk- og påleggsbokser, påleggstuber i metall og drikkebokser uten pant.

 

Og hva må ikke kastes i dunken for glass- og metallemballasje?

– Det er da gjenstander og produkter som ikke er emballasje til mat og drikke. For eksempel knuste kjøkkenglass, vindusglass og peisglass, lyspærer og lysrør, ildfaste former og gryter og panner. Slike produkter skal leveres på våre gjenvinningsstasjoner. Et enslig knust melkeglass kan også pakkes inn i en drikkekartong og legges i restavfall.

 

Hvor rene må produktene som skal kastes i glass- og metallemballasje være?

– Jeg bruker å si at det må være ’rent nok’. Bruk kaldt vann og en børste ved behov, og la det dryppe av seg. Det er ikke nødvendig å bruke masse varmt vann, da går ’vinninga opp i spinninga’. Hvis glass- og metallemballasjen er veldig skitten og vanskelig å rengjøre, er det bedre å kaste den i restavfall enn å bruke varmt vann, understreker Iversen.

På Avfall Sørs avfallsanlegg på Støleheia kan Britt G. Iversen og operatør Alexander Reime konstatere at ikke alt glass og metall som samles inn til gjenvinning, hører hjemme der.