PRØVEPROSJEKT PÅ FLEKKERØY:
Avfall Sør er imponert
Avfall Sør har for tiden et prøveprosjekt på Flekkerøy. Fra mars til september i år utfordres innbyggerne til å tømme restavfall hver fjerde uke, med mulighet for en ekstratømming etter to uker. Tømming av bioavfall tilbys kun hver andre uke. Gunn Spikkeland Hansen er rådgiver i Avfall Sør og leder for prøveprosjektet. Hun er imponert over engasjementet og ikke minst resultatene så langt. Hun lytter gjerne til tilbakemeldingene og innspillene de får underveis i prosjektet og besvarer mange av dem her.
Spikkeland Hansen forteller at det underveis i prosjektet hentes inn tall og statistikk fortløpende. Hver dunk som tømmes av renovasjonskjøretøyene blir registrert med vekt. Tallene blir analysert og sammenlignet med fjoråret.
– Har folk på Flekkerøy blitt flinkere til å sortere?
– Ja, det ser det absolutt ut som! Vi har sett at i løpet av de tre månedene som har gått, så har 7 av 10 tatt utfordringen med å bare tømme restavfallet én gang i måneden. I tillegg vet vi at mange av dem som har pleid å tømme hver uke, har måtte klare seg med annenhver uke. De har også gjort en kjempeinnsats.
“7 av 10 klarer seg med tømming av restavfall hver fjerde uke.”
Spikkeland Hansen påpeker at prøveprosjektet har en horisont utover det å undersøke hvorvidt folk på Flekkerøy klarer å tømme restavfallsdunken sjeldnere.
– Det med sjeldnere tømming er en indikasjon på hvor mye restavfall man kaster, og hvor bra man sorterer. På Flekkerøy ser vi at mengden restavfall er redusert med 20 % sammenlignet med i fjor, og det er veldig bra. Vi kan også se at mengden plastemballasje og bioavfall har økt.
“Mengden restavfall er redusert med 20 % sammenlignet med i fjor.”
NYTTIGE INNSPILL
– Dere oppfordrer beboerne på Flekkerøy til å komme med tilbakemeldinger. Får dere mange innspill – og kommer dere til å bruke disse når prøveprosjektet skal evalueres?
– Vi setter veldig pris på at vi har fått mange innspill i prosjektet, både før oppstart og halvveis. Vi har allerede gått igjennom de svarene vi har fått, og sett om det er aktuelle tiltak vi kan gjøre allerede nå. Ellers så er det nyttig kunnskap som vi tar med oss når vi jobber videre.
Spikkeland Hansen sier at det er ekstra hyggelig å lese tilbakemeldinger fra de som var veldig skeptiske når prosjektet ble satt i gang. Konklusjonen hos mange er det ikke er noe problem å klare utfordringen hvis de bare sorterer restavfallet litt bedre.
– Noen eksempler på tilbakemeldinger vi har fått er; ‘Det fungerer fint. Vi har redusert restavfallet betraktelig. Vi var skeptiske før vi begynte, men er positivt overrasket’, ‘Ikke noe problem, må bare tenke og sortere nøye’, forteller hun mens hun leser fra notatene sine, og legger til:
– Flere nevner også at de har lagt bedre til rette for sortering, slik at det er enklere å gjøre det riktig med en gang. Vi er glade for at noen av de som syns det fungerer skikkelig dårlig, også gir tilbakemelding om det. Det er viktig for oss å finne ut hvordan løsningene våre kan fungere for alle, samtidig som de må sørge for bedre sortering enn det vi får til i dag.
EGEN LØSNING FOR BLEIEBARN?
– Et av tiltakene som etterspørres er større restavfallsdunker – spesielt til de som har barn i bleiealder hjemme. Hva tenker du om det?
– Vi skjønner godt at det har vært en ekstra utfordring for de med bleiebarn å tømme sjeldnere. Mange melder likevel tilbake at det går helt fint – i hvert fall med annenhver uke. Et alternativ kunne vært en større dunk, men da ville det ikke vært noe påskudd for å redusere restavfallsmengden. Derfor har vi ikke tilbudt det i dette prøveprosjektet.
Spikkeland Hansen påpeker at prøveprosjektet har tre hovedmål, og disse er at innbyggerne blir bedre til å sortere avfallet, reduserer mengden restavfall og sparer penger ved å tømme dunkene sjeldnere. Hun forteller videre at plukkanalyser som Avfall Sør har utført, viser at mer enn halvparten av det som kastes i restavfallsdunken enkelt bør kunne sorteres ut. Derfor oppfordrer hun heller til at alle skal prøve å klare seg med den restavfallsdunken de har.
PLASTSEKKER BEDRE ENN DUNKER
– Vi får også tilbakemelding om at flere ønsker seg en dunk til plasten. Vi tror derimot at en femte dunk gir plassutfordringer for mange. Det gir også mindre fleksibilitet ettersom folk kan sette ut så mange plastsekker de vil i motsetning til kun én dunk. Men den viktigste årsaken er at med gjennomsiktige plastsekker får vi gjort en mer effektiv kvalitetskontroll for å sjekke om plasten er riktig sortert. Renovatøren ser nemlig fort om det er annet avfall i sekken. Men det krever jo at man har mulighet til å sette sekken på et vaskerom, i en garasje eller henge den ute ved dunkene
Spikkeland Hansen nevner at en mellomløsning er å kjøpe brukte avfallsdunker på Mjåvann gjenvinningsstasjon, eller nye i andre butikker eller på nett. Du kan da plassere sekken oppi dunken og oppbevare plasten der. Men hun presiserer at på tømmedag må sekken tas ut av dunken og settes frem som vanlig, ellers blir den ikke tømt.
RENT NOK UTEN VARMTVANN
– Det er mange som stusser på at de må skylle emballasjen med dyrt varmtvann før den kastes. Stemmer dette?
– Det skal ikke være nødvendig å benytte varmtvann for å vaske avfallet. Det må kun skylles slik at det ikke lukter. Men man kan jo gjerne skylle det i brukt oppvaskvann eller legge det i oppvaskmaskinen hvis det er noe plass på toppen når den uansett skal settes på.
SOMMERTIPS FOR BIOAVFALL
Spikkeland Hansen sier hun forstår bekymringene rundt sommervarme og bioavfall. Samtidig viser hun til at på flere steder, inkludert i Lillesand, klarer folk seg fint med tømming av bioavfall annenhver uke.
– Men det kan være nødvendig å gjøre noen smarte grep for å unngå lukt fra avfallet om sommeren. Du bør for eksempel passe på at dunkene står litt i skyggen, og huske å vaske de av og til. Du må gjerne bruke hageavfall som lag mellom matavfallet, sier hun, og viser til at flere slike tips ligger ute på prosjektets nettside.
“Jo mer vi alle sorterer ut, jo mer klarer vi å utnytte av ressursene.”
“ALT BRENNES JO LIKEVEL?”
– Har du et svar til alle som ikke vet hva som skjer med avfallet etter at det har blitt hentet? Det sies blant annet at ‘det er ikke noe vits å sortere, alt brennes jo likevel!’
— Det er en myte vi stadig hører, men det stemmer heldigvis ikke. Restavfall og bioavfall samles jo inn i den samme renovasjonsbilen, men i hvert sitt kammer. Restavfallet går til forbrenning med energiutnyttelse på Returkraft, og gjenvinnes til oppvarming og strøm. Bioavfallet kjøres til Støleheia i Vennesla for kompostering, og her blir mat- og hageavfall som sorteres ut hjemme til den fineste gjødsel til hagen din! Jord med denne komposten kan du kjøpe på våre gjenvinningsstasjoner, eller på flere hagesentre. Dette er et godt eksempel på et kort og lokalt kretsløp som er det vi ønsker oss for miljøet, sier hun, og fortsetter:
– De andre avfallstypene som samles inn hjemme sendes til andre steder for materialgjenvinning. Jo mer vi alle sorterer ut, jo mer klarer vi å utnytte av ressursene.
Les også:
Bedre sortering til tross for bleie-besvær
Småbarnsmamma Nina Helen Hornnes (33) har sammen med mannen Aleksander en datter på 10 år, og tvillinger på 11 måneder. Nina sier hun ikke er så glad i å stikke hodet frem, men for dette prosjektet er hun villig til å gjøre et unntak.
Små tiltak gjør stor forskjell
På Flekkerøy treffer vi Arne Hansson (44). Med kone, tre barn, to hunder og en hybelboer er de mange som deler søppeldunkene. Han mener prosjektet ga dem motivasjon til å sortere restavfallet bedre.
| OM PRØVEPROSJEKTET |
|---|
| • Mars–september 2023 gjennomfører Avfall Sør et prøveprosjekt for alle husstander på Flekkerøy. |
| • Bioavfall tømmes hver andre uke, mens restavfall tømmes hver fjerde uke (med mulighet for tømming hver andre uke) |
| • Ved å gå bort fra ukentlige tømminger, er målet at innbyggerne blir bedre til å sortere avfallet, reduserer mengden restavfall og sparer penger ved å tømme dunkene sjeldnere. |