Hjemmekompostering og Bokashi

Eksempler på bioavfall som kan komposteres hjemme:

• Kaffegrut, kaffefilter og teposer
• Løv, kvister, greiner, blomster, planter og annet hageavfall
• Avskjær og bein fra fisk og kjøtt, og andre ikke spiselige matrester
• Eggeskall, nøtteskall, diverse matskrell/matskrotter og gammel frukt /grønnsaker
• Brødrester og muggent bakverk
• Mindre mengder servietter og tilgriset tørkepapir
• Komposterbare tallerkener, bestikk og tannbørster og tilsvarende nedbrytbare produkter.*

*Selv om slike nedbrytbare produkter til vanlig ikke skal kastes i bioavfallsdunken, kan de altså komposteres hjemme. Ved mottaket til komposteringsanlegget blir nemlig denne typen produkter siktet ut før det sendes til kompostering. Og det som ikke blir siktet ut får en gummiaktig konsistens når de blir varmet opp som gjør at de ikke kan gjenvinnes til biokompost.

1. Generelt: Komposteringsbeholderen skal være konstruert for å kunne kompostere bio-avfall (matavfall, hageavfall og annet komposterbart avfall) fra husholdninger gjennom hele året på en hygienisk og tilfredsstillende måte.
2. Isolasjon: Komposteringsbeholderen skal være tilfredsstillende isolert. Som tilfredsstillende regnes en k-verdi på alle utvendige flater tilsvarende ca 5 cm ekstrudert polystyren (XPS). Isolasjonsmaterialet må være fuktbestandig eller beskyttet mot fuktighet. Komposteringsbeholderen må være utformet slik at varmetapet til luften i beholderen blir minst mulig f.eks ved bruk av innerlokk som legges direkte på komposten.
3. Skadedyr: Komposteringsbeholderen må være konstruert slik at alle typer skadedyr og insekter i størst mulig grad holdes utenfor beholderen. Rotter må ikke under noen omstendigheter kunne ta seg inn i beholderen. Alle utvendige flater må være av harde materialer, luftehull må ikke være så store at rotter og mus kan ta seg inn. Dersom det benyttes stålnett, netting eller lignende skal dette være galvanisert og av en kvalitet med maskevidde maks 10×10 mm.
4. Holdbar konstruksjon: Komposteringsbeholderen må generelt ha en robust utførelse. Beholderen skal være konstruert for å kunne stå utendørs i all slags vær og være holdbar i mange år. Innvendig må komposteringsbeholderen ha en overflate som tåler varme. Overflaten må også tåle at man bearbeider massene med greip eller annen redskap uten at den får redusert sin funksjon. Trematerialer bør behandles med beis e.l.
5. Lufttilførsel: Komposteringsbeholderen må være konstruert slik at komposten er sikret riktig tilførsel av luft til prosessen. Lufttilførselen må være tilpasset behovet, slik at man unngår nedkjøring av komposten.
6. Størrelse: Komposteringsbeholderens størrelse må være tilpasset avfallsmengden fra den/de husholdningene som skal benytte den. Til en vanlig husholdning vil et volum på 170-250 liter være passende.
7. Brukervennlighet: Komposteringsbeholderen skal være praktisk og enkel å bruke både for barn og voksne. Lokket må være enkelt å åpne. Det må være mulig å legge bioavfall på en tilfredsstillende måte, uten å bli tilgriset. Tømming av komposteringsbeholderen bør kunne utføres på en lettvint og renslig måte. Innvendige og utvendige flater bør være lette å holde rene.
8. Sikkerhet: Komposteringsbeholderen må han en utførelse som gjør at den ikke kan forårsake skader på brukeren eller andre som kommer i nærheten av beholderen. Man bør unngå klemfare og skarpe kanter

En viss lukt vil alltid kunne oppstå under komposteringsprosessen. Beholderen bør derfor plasseres noen meter unna hagemøblementet.

Beholderen kan plasseres:

• direkte på bakken, gressplenen eller annet fast underlag som kan absorbere sigevann.
• på veranda evt. innendørs i rom med god lufting og oppsamling av sigevann fra beholderen.

Plasser komposteringsbeholderen med fall mot hullet nederst på bunnveggen. Vedlagte nippelstuss kan benyttes for å lede bort sigevannet. Sigevannet er næringsrikt og kan føres tilbake til beholderen eller tynnes ut – 1 del sigevann til 9 deler vann. Bruk dette til for eksempel vanning av blomsterbed.

Beholderen kan festes til underlaget ved hjelp av festeørene nede langs kanten, og lokket leveres med festestropp om beholderen blir utsatt for kraftig vind.

Luftinntak foregår via hullene over festeørene, gjennom den doble bunnen og opp via hullene innvendig i bunnen av beholderen. Sørg for at disse hullene ikke blir tildekket.

1. Start med å legge et 10–15 cm tykt lag av småkvister, lyng, grov bark eller lignende i bunnen av komposteringsbeholderen.
2. Legg et tynt lag med oppmalte kvister, barnåler eller tørt lauv over det første laget. Slik unngår du at komposten tetter igjen luftehullene i bunnen av beholderen.
3. Komposteringsbeholderen er nå klar til bruk. Legg i avfall fra kjøkkenet og hagen sammen med tørt strø. Bruk 1 del strø til 3–4 deler matavfall. Bruk mer strø dersom du skal kaste kjøtt- og fiskeavfall.
4. Rør godt om i beholderen, og legg innerlokket direkte på massen.
5. Fyll på «nytt» avfall jevnlig, ca.1–2 ganger pr. uke.
6. Tøm beholderen 1–3 ganger pr. år, avhengig av mengder og bruk. Rengjør beholderen før du starter på nytt igjen.

Temperaturen i beholderen vil stige jevnt 8–12 dager etter oppstart, avhengig av en viss mengde avfall. Etter hver påfylling kan temperaturen komme opp i 60–70º C. Mellom hver påfylling vil temperaturen synke og stabilisere seg på rundt 40º C.

Dersom det ikke stadig tilføres avfall, vil temperaturen til slutt dø ut. Bruk for eksempel et steketermometer om du vil følge med på temperaturen i beholderen. Avfallsmengden reduseres med 50-80 % under prosessen ved riktig fuktighet og god lufttilgang.

Dette skyldes vanligvis for lite strø eller for mye fuktighet. Det kan også være at avfallet er for dårlig blandet eller at komposten ikke har fått nok luft.

• Bruk godt strø, for eksempel bark, flis eller tørket hageavfall (gress, løv).
• 20-25% av avfallet i beholderen bør være tørt strø. Fuktig gress i større mengder bør unngås.
• Åpne/skru igjen lufteskrue i lokket for å regulere temperaturen.

Komposten kan være for tørr eller inneholder for lite matavfall. Tilsett vann, eventuelt sukker utrørt i lunkent vann.

• En kan sjekke fuktigheten ved å ta en neve kompost og klemme til. Ved riktig fuktighet skal en bare så vidt klare å klemme ut litt vann.

Dette skyldes vanligvis for lite strø i forhold til matavfall. 1 del strø til 3–4 deler matavfall er passe.

Sørg for å ha god temperatur i komposten. Fluelarver og andre sykdoms-fremkallende organismer overlever ikke temperaturer over 50º C. Egg kan legges i sprekker eller sammenføyninger der temperatuen er noe lavere. Sørg for godt renhold rundt lokk og skyveluke.

Å bygge sin egen komposteringsbeholder er ingen uoverkommelig oppgave, men for de fleste vil det nok være best å kjøpe en godkjent beholder via Avfall Sør. Dersom dere velger å bygge den selv, må kravspesifikasjonen overholdes. Her følger arbeidsbeskrivelse, tegninger og materialliste for å bygge en godkjent komposteringsbeholder.

• Dette er en type beholder som fungerer godt og kan utføres i et utall varianter. Ventilasjon skjer gjennom hull i bunnen. Beholderen tømmes ved å ta ut frontveggen. Denne holdes på plass ved vindushasper.
• Den modellen vi beskriver er på 180 liter. Dette bør være tilstrekkelig for en normalfamilie, med tømming en til to ganger i året.
• Beholderen er bygget med bruk av standard isolasjonsplater på 50 x 100 x 5 cm. Får dere fatt i isolasjonsplater f.eks. i bredde på 60 cm, kan dere bygge beholderen med utgangspunkt i det (270 liter).
• Beholderne må isoleres. Det anbefales å bruke harde og solide isolasjonsplater i ekstrudert polystyren (XPS). Velg den typen som er blåst med HKFK. Slike plater er dyrere i innkjøp, men gjør det mulig å spare på resten av konstruksjonen. Platene har en så hard og glatt overflate at de ikke trenger beskyttelse innvendig. Bruker du vanlig isopor må denne beskyttes for å unngå at den smuldrer og biter ikke kommer i komposten. Dette kan gjøres ved å kle den med fiberduk eller grunnmursplast.
• For å unngå nedkjøring på kalde vinterdager er det viktig at isolasjonsplatene er presset godt mot hverandre i alle hjørner. Pass særlig på at kasseklemmene holder frontveggen godt på plass.

Arbeidsbeskrivelse

1. Kapp opp materialene i riktige lengder.
2. Studer tegningen og sett sammen sidene og lokket.
3. Skru sammen baksiden med sideveggene. Snu beholderen og fest metallnettingen først og så de tre bunnbordene.
4. Skjær til isolasjon til bunn, sidevegger, lokk og innerlokk. Kle eventuelt med fiberduk. Fest duken 5 cm inn på bak- siden av platene.
5. Skru isolasjonen fast til sideveggene og lokket. Bruk stoppskiver.
6. Bor hull i bunnen – 1 cm med ca. 5 cm mellom for lufting.
7. Fest kasseklemmene som skal holde frontveggen.
8. Fest en bordbit til håndtak på innerlokket.
9. Dekk lokket med tjærepapp.
10. Beskytt treverket med linolje eller beis.

Materialliste

• Isolasjon: 6 stk. standard plater (5 x 50 x 100 cm). I strøk med lange kalde vintre anbefales 10 cm tykkelse på platene.
• Fiberduk: 6 m2, f.eks. tynn presenning dersom det brukes isopor.
• Firkantnetting i stål: Dimensjon: 64 x 59 cm / Maskevidde maks 10 x 10 mm / Antall: 1 stk.
• Tjærepapp: 100 x 90 cm til lokket
• Kasseklemmer: 4 stk.
• Galvanisert spiker: 100 stk. 35 mm og 30 stk. 25 mm.
• Pappspiker: 21 stk. store til å feste isolasjon
• Stoppskiver: Bruk maks 30 mm lengde
• Beis: Nok til ca. 5 m2.
• Trelast – 4 sider
  • Dimensjon: 10 x 1,5 cm / Lengde: 104 cm / Antall: 22 stk.
  • Dimensjon: 10 x 2,5 cm / Lengde: 64 cm / Antall: 4 stk.
  • Dimensjon: 10 x 2,5 cm / Lengde: 59 cm / Antall: 4 stk.
• Trelast i bunn
  • Dimensjon: 10 x 1,5 cm / Lengde: 59 cm / Antall: 3 stk.
• Trelast lokk
  • Dimensjon: 10 x 1,5 cm / Lengde: 73 cm / Antall: 6 stk.
  • Dimensjon: 10 x 1,5 cm / Lengde: 63 cm / Antall: 2 stk.

Kompost er verdifull gjødsel som forbedrer jordstrukturen. Treaktige vekster tåler råkompost, men det er unødvendig med så mye nitrogen til busker og trær. Spar heller komposten til mer gjødselkrevende arter.

Svært næringskrevende grønnsaker, som tåler nokså fersk kompost:

• Salat, kål, spinat, løkvekster, bladselleri, persille, melon, agurk og tomat.
• 4-8 kg kompost pr. m2.

Middels næringskrevende grønnsaker, som ikke vil ha fersk kompost:

• Gulrøtter, rødbeter, knollselleri, potet og reddik.
• 2-4 kg kompost pr. m2.

Lite næringskrevende vekster:

• Bønner, erter, jordbær, urter, jordsskokker og mais.
• 2-2,5 kg kompost pr. m2.

Frukttrær, prydbusker, bærbusker og roser:

• Legg et 2 cm tykt lag under frukttrær, prydbusker, bærbusker og roser på forsommeren.
• Legg et 5-10 cm tykt lag i rosebedet om høsten.

Plen:

• Fordel et 1-3 cm tykt lag med kompost utover plenen.
• Komposten er basisk, og mosen vil mistrives.
• Vær forberedt på å klippe plenen noe oftere etterpå.

1. Tøm kompostbeholderen når den er full. Legg til side det øverste laget med ferskt avfall og legg dette tilbake i beholderen igjen når råkomposten er tatt ut. Legg råkomposten på marka under en presenning i 5-6 måneder. Du kan eventuelt bruke en luftig binge med lokk. Pass på at komposten ikke blir for tørr. Skal du bruke komposten til potteplanter inne, kan komposten gjerne modnes noe lenger.
2. Komposten er moden når det ikke lenger er varmgang i massen, selv etter omspaing. På dette stadiet skal det lukte god fuktig jord. Test om komposten er ferdig ved å så karse i en skål med kompost. Dekk med plast. Spirer det fint og grønt etter 5 dager, er komposten ferdig.

Du får fin plante- og såjord ved å blande 30 % kompost med 70 % ugjødsla torv iblandet litt sand.