Den siste dagen i september tok vi en tur ut til Støleheia avfallsanlegg. Innenfor porten i verkstedhallen treffer vi miljørådgiver Kirsten Leidal. Inne i hallen ligger en stor haug med fulle plastposer og annet avfall, samt et stort antall avfallsdunker plassert på rekke og rad. Rundt sorteringsbordet er det høy aktivitet hvor flere personer, iført heldekkende hvite dresser og gassmasker, jobber iherdig med å finsortere og veie innholdet fra posene.

Kirsten Leidal er miljørådgiver i Avfall Sør og prosjektleder for sorteringsundersøkelsen i verkstedshallen på Støleheia.

Hvor er vi nå Kirsten – og hva er det som foregår her?

— Vi er på Støleheia, og her holder Avfall Sør på med en sorteringsundersøkelse av husholdningsavfall. Dette gjør vi cirka annethvert år, og da undersøker vi hvordan befolkningen i Kristiansand og Vennesla sorterer avfallet sitt.

Hvilke avfallstyper er det som sorteres?

— I dag sorterer vi restavfall, mens andre dager sorterer vi bioavfall. Vi skal også se på avfallstyper fra gjenvinningsstasjonen.

Se video med hele intervjuet med Kirsten Leidal:
Hva kikker dere etter i den haugen bak her?

— Vi ser etter hva som er mulig å ta ut av restavfallet, og prøver å måle potensialet for materialgjenvinning. Det er mange som ikke bruker dunkene og sekken vi alle har hjemme, og heller legger alt avfallet sitt i restavfallet. Og det ønsker vi jo ikke! Vi ønsker å materialgjenvinne mest mulig. For å ha tall på dette, må vi gjøre sånne fysiske undersøkelser som vi gjør nå. Og da er det finsortering. Vi finsorterer avfallet i 23 forskjellige avfallstyper for å se hvor mye det er av hver type.

Det er hektisk aktivitet i verkstedhallen på Støleheia. Dagens store haug med poser m.m. består av restavfall fra et eneboligområde i Kristiansand.

Se timelapse fra sorteringsundersøkelsen:
Hva er det typisk som er feilsortert i restavfallet?

— Vi ser at det er mye feilsortering. Det er mye plastemballasje, og det er mye matavfall. Det er de to typene avfall som vi helst skulle fått bort fra restavfallet. Det er spesielt mye spiselig matavfall i restavfallet, og det synes jeg er veldig trist. Det ligger store ressurser bak det å produsere mat, og altfor mange kaster det som kunne vært spist opp.

 

Kan du si litt om innholdet i restavfallet?

— I restavfallet skal det egentlig ikke være så mange typer avfall, fordi vi har et godt system for sortering hjemme. Vi ser at mange ikke bruker de ordningene vi har, for eksempel at de legger matavfall, plastemballasje, glassemballasje og sånne ting i restavfallet. Og det er synd! Det som blir lagt i restavfallet blir brent, og vi får energi av det. Men hadde det blitt sortert i dunkene vi har hjemme, så kunne vi ha materialgjenvunnet det.

 

Hva er egentlig restavfall?

— Det som skal legges i restavfallet er typisk bleier, bind, tamponger, utslitte og skitne klær, utslitte sko, støvsugerposer, plast-ting, plastprodukter og annet som ikke kan gjenvinnes. Det er egentlig ikke så veldig mye!

 

Hvor mye spiselig matavfall kastes i snitt?

— Vi har et tall på matkasting i Norge som ligger på 42 kg per person. Da vi målte dette for noen år siden i Avfall Sør, fant vi at det ble kastet 37 kg med spiselig mat per person per år. Det tilsvarer en verdi på 2700–3000 kroner. For en familie er det ganske mye penger, kanskje 10 000–12 000 kroner, som blir kastet i søpla hvert år. Og da snakker vi altså om spiselig mat, som brød, middagsretter, grønnsaker, frukt og tilsvarende, ikke bananskall, potetskrell og sånne ting. I denne undersøkelsen deler vi mellom spiselig matavfall og ikke-spiselig matavfall.

Store mengder spiselig matavfall kastes i restavfallet hvert år. Her er det mye penger å spare for en husholdning, påpeker Kirsten Leidal i Avfall Sør.

Finner dere noe farlig avfall eller elektroavfall i restavfallet?

— Vi finner dessverre noe farlig avfall og elektroavfall i restavfallet. Det er synd, for dette er det egne ordninger for. Farlig avfall skal leveres på gjenvinningsstasjonen, og elektroavfall kan leveres enten på gjenvinningsstasjonen eller til butikker som selger elektroprodukter. Elektroprodukter og farlig avfall må aldri legges i restavfallet – først og fremst på grunn av brannfare.

 

Kan du gi noen eksempler på elektroavfall og farlig avfall som dere finner i restavfallet?

— Vi finner for eksempel batterier i restavfallet. I tillegg finner vi datautstyr, radioer og småelektro som hårfønere og krølltenger. Sånne småting som vi har hjemme, det finner vi i restavfallet. Når det gjelder farlig avfall, så finner vi en del sprayflasker. Der er det gassrester som gjør at det kan være brannfarlig. Vi kommer også over litt maling, lim, lightere og andre småting. Men det er ikke mye farlig avfall og elektro i restavfallet. Men litt er det, og det vil vi ikke ha der!

Tomme spraybokser har fremdeles gass igjen i dem og er derfor meget brannfarlige. Derfor skal de aldri legges i restavfallet, men i stedet leveres på gjenvinningsstasjonen på mottak for farlig avfall.

Dere finner altså en del småbatterier i restavfallet – hva skal innbyggerne gjøre med disse?

— Batterier skal ikke kastes i restavfallet. Det skal leveres til godkjente mottak. Og det betyr på gjenvinningsstasjoner eller hos forhandlere som selger elektroprodukter; selv om du ikke har kjøpt produktet i akkurat den butikken, er de er pliktige til å ta det imot. Det er veldig flott om du teiper polene på småbatteriene sånn at det ikke kan bli noe gnister som kan ta fyr.

Batterier i restavfallet utgjør en stor brannfare, og skal derfor alltid leveres til gjenvinningsstasjoner eller hos elektroforhandlere. Husk å teipe polene på batteriene før du leverer de inn.

Hvordan gjennomføres sorteringsundersøkelsen av husholdningsavfall?

— Det er Avfall Sør som er ansvarlig for undersøkelsen, og vi har leid inn fire personer gjennom et bemanningsbyrå som jobber for oss i fem uker. De stiller opp hver dag i uka for å sortere avfallet, og hjelper oss med denne viktige statistikken. Det er både et viktig og tungt arbeid. De er veldig flinke!

 

Er det noen farer forbundet med utførelsen av undersøkelsen?

— Vi har gjennomført en risikovurdering i forkant av sorteringsundersøkelsen hvor vi har gått gjennom alle mulige farer for de som jobber med den. Og vi har sett at det er farer for stikkskader, for å ånde inn giftige eller farlige stoffer samt en risiko for å tråkke på skarpe gjenstander. Av den grunn har vi verneutstyr som vi er pålagt å bruke. Alle har vernesko og vernedress samt doble hansker med engangshansker innerst og kuttsikre hansker ytterst. Videre har vi friskluftsmaske med aggregat som gjør at lufta blir filtrert. Da kjenner vi ingen lukt og får heller ikke i oss verken sporer eller giftige gasser fra undersøkelsen. I tillegg har vi porten åpen hele tiden for at det skal komme inn frisk luft.

Hvorfor er det viktig for innbyggerne å sortere riktig?

— Det er flere grunner til at det er viktig at innbyggerne sorterer riktig. Den viktigste grunnen er hensynet til miljøet. Vi ønsker å materialgjenvinne mest mulig, og ha minst mulig restavfall. Videre lønner det seg for innbyggerne å redusere restavfallet, slik at restavfallsdunken settes ut sjeldnest mulig. Det vil gagne dem økonomisk, siden tømminger av restavfall er det man betaler mest for. I tillegg kan vi materialgjenvinne mest mulig av avfallet. Ved å spise opp maten og kjøpe færre nye produkter, reduseres avfallsmengden. Og det jo er det aller beste!

 

Vi kan alle bli flinkere til å spise opp maten og unngå at spiselig mat kastes. Kirsten Leidal minner oss på at holdbarhetsdato ofte er veiledende.

Hva skal kastes hvor?